En filosofikafé er en uformell filosofisk gruppesamtale omkring et felles tema. Den første filosofikafé ble arrangert i Paris i 1987.  Initiativtaker var den franske filosofen Marc Sateau, som igjen hadde Sokrates som forbilde og ideal. Her kunne folk komme inn fra gaten og delta i diskusjoner.  

Våren er det  2025 er filosofisk kafé følgende datoer:

20. januar
17. februar
17. mars
07. april
05. mai

Sted: biblioteket

20. januar: Hva er verdt å dø for?

Er det tegn på stor integritet, eller mangel på respekt for livet når et menneske er villig til å dø for sin overbevisning? Er det gjennom prinsippfast avvisning av urett at man faktisk bidrar best til rett adferd og riktige avgjørelser?

Årets første Filosofiske kafé på Kongsberg bibliotek er mandag 20. januar kl. 18:00 og blir ledet av forfatter Lise Knudsen. Kveldens hovedperson blir den greske filosofen Sokrates, særlig kjent gjennom Platons bok Sokrates forsvarstale. Boka er en av de viktigste bøkene i vår vestlige sivilisasjon, og de fleste grunntakene om demokrati, humanisme, opplysning og kritisk tenkning blir tydelig formulert i denne stramme, lettleste teksten.

Sokrates begrunner i forsvarstalen hvorfor han slett ikke vil unnskylde at han har gått rundt i Athens gater og snakket om sannheten. Selv om dommen blir døden vil Sokrates ikke trekke tilbake noe som helst! Han blir tilbudt livet om han legger seg flat. Men nei, å lyve, for å beholde livet, eller sutre og gjøre seg liten for å få en mild straff – det bør ikke noen gjøre, mener Sokrates, og følgelig gjør han heller ikke det.

Sokrates vil leve riktig og vil ikke gjøre noe menneske urett. Med sin prinsippfaste holdning blir han en utfordring for alle som vil ta snarveier for å komme seg opp og fram, eller bare leve komfortabelt i bystaten Athen. Istedenfor å ta imot korreksjon og kritikk, og forbedre seg selv, blir mange av hans samtalepartnere sinte og krenka. Hvor herlig å ta igjen ved å avlive mannen som har rett, men gjør egoet deres mindre!

Det er så en lurer på om det egentlig har skjedd store positive endringer fra Athen år 399. f.Kr. og til i dag? Velkommen til samtale og ettertanke i januarmørket!

17. februar: Hva er verdt å leve for?

Drømmen om rikdom, status og berømmelse driver mange mennesker til hardt arbeid, og det driver andre inn i apati. De gir opp før de har forsøkt å virkeliggjøre drømmen, fordi det er nettopp det – en drøm.

17. februar gjør vi en nær-studie under kveldens Filosofiske kafé på Kongsberg bibliotek kl. 18:00. Stedet er Roma, år 138 e.Kr. Personen er keiser Hadrian. Er keisermakt det aller beste, det aller dypeste, det aller viktigste? Professor i antikk idéhistorie, Christine Amadou, vil lede oss gjennom keiser Hadrians valg, i samtale med Oda Cornelia Knudsen.

Med et sterkt maktbegjær og et konkurrerende behov for indre stoisk ro, strever Hadrian for å erobre keisertronen. Seirene er mange og livet er intenst og strevsomt. Men det er kanskje likevel de få årene han får med sin unge elsker, og timene med sin mangeårige sjelevenninne, som gjør livet gyllent og ømt.

De store spørsmålene blir vi aldri ferdige med. De berører oss kanskje enda mer når vi kan filosofere over dem i lys av et levd liv? Hva var Hadrians dypeste drivkraft? Tok han feil av målet og tapte i livet, men vant i erkjennelsen til slutt?

Velkommen til å lytte og tenke og samtale i fellesskap med en av landets fremst forskere på feltet!

17. mars: Å forsone og forstå               

Hvordan forene det vi vil skal være riktig, og det vi innerst inne vet er rett? Vi vet vi bør være gode med hverandre, men vi slurver i jobben, overser egne mangler, baksnakker og sårer hverandre. Det tidsriktige ordet er kognitiv dissonans, sprik mellom mål og mening, eller liv og lære. Det kan vi ikke leve i, sier psykologene, så vi lemper på det ene, for at konflikten skal bli til å holde ut.

Kveldens Filosofiske kafé på Kongsberg bibliotek vil undersøke en av de store kompromissmakerne i vår filosofihistorie. Året er 1270, stedet er Paris, personen er den store vitenskapsmannen og teologen Thomas Aquinas. Nicholas Christiansen innleder og forteller hvordan og hvorfor det tok så lang tid før Thomas Aquinas ble den katolske kirkes primære teolog.

Hvordan klarte han å forene vitenskapen, slik den store ordensmannen Aristoteles delte verden opp, med Bibelens mangesidige og kaotiske fortellinger? Studier og enorme tankebyggverk ble denne begava napolitanerens livsverk. Mange år med studier i Køln og Paris ledet han til visshet om at både fornuft og tro kan føre til erkjennelse av skaperverket og Gud. Et strabasiøst liv i konflikt med familien og andre myndighetspersoner fikk en dobbelt utgang da han på slutten av livet ble kalt til Roma, og like etter døde.

Innsikter vi i dag tar som selvsagte, grublet han seg fram til.

Velkommen til filosofering og undring på Kongsberg bibliotek 17. mars kl. 18:00!

7. april: Byrden av et løfte

Å mestre oppgaven en blir pålagt, eller pålegger seg selv, kan bli det viktigste i livet. Selv om det har store omkostninger.

Løftet den unge Henrik VIII av England ga sin far på dødsleiet, fikk svært mange betale prisen for. Løftet; å produsere en mannlig tronarving, slik at Tudor-slekten kunne forbli regenter, kom til å martre kongen og gjøre han til århundrets skandalekonge. Det fikk han til å bryte med den katolske kirken og gifte seg hele seks ganger. Skjebnen til konene oppsummeres ofte slik: Divorced, beheaded, died, divorced, beheaded, survived.

Kveldens innleder er oversetter Hege Mehren i samtale med Oda Cornelia Knudsen. Hege Mehren har fordypet seg i temaet og perioden gjennom sine glitrende oversettelser av Hilary Mantels Bookerprisvinnende bøker, triologien Ulvetid (2009), Falkejakt (2012) og Speilet og lyset (2020).

Stedet er London, året er 1533, året kong Henrik VIII gifter seg med Anne Boleyn.

Kan et løfte fortsatt styre våre liv? Og til hvilken pris?

Velkommen til ettertanke på Kongsberg bibliotek 07. april kl. 18:00, der vi bruker et ekstremt eksempel som prisme for et grunnleggende filosofisk dilemma.

5. mai: Alt for sannheten!

Hvor langt er vi villige til å strekke oss for å leve i sannhet? Hva er vi villige til å forsake for å leve i overenstemmelse med våre dypeste overbevisninger? Filosofisk kafé på Kongsberg bibliotek 05. mai kl. 18:00, skal handle om nettopp det.

Dronning Christina av Sverige er født inn i velstand, med kloke lærere og en kjærlighetsfull far. Hun er sjeldent begavet og behersker sju språk. I tillegg er hun svært belest og tolerant overfor ulike religioner. Hun blir jødenes beskytter, leser om islam og samtaler med intellektuelle med både luthersk og katolsk ståsted.

Året er 1654, stedet er Stockholm. Den kunstelskende dronning Christina har regjert i ti år, og klarer ikke lenger skjule at hun er tilhenger av katolsk tro. Hun lar sin fetter bli tronarving og forlater Sverige. På grensa til Danmark skifter hun til herreklær og rir gjennom landet som mann. I Danmark er hun ikke trygg, etter å ha vunnet Gotland, Jämtland og Herjedalen ved fredsforhandlinger noen år før.

Hun skal til Roma, og der omgir hun seg med kardinaler, pave-emner, kunstnere av alle slag, samt noen sjarlataner, som rundstjeler henne. Hennes malerisamling er av de største, 300 betydelige bilder, som Vatikanet overtar etter hennes død. Kun to kvinner er gravlagt i Peterskirken. Den ene er dronning Christina av Sverige.

Kveldens innleder er Cynthia Osiecki, med spesialkompetanse på malerkunsten ved det svenske kongelige hoff. Hva kan maleriene vise oss? Hva skjuler de, og hvorfor?

Velkommen til ettertanke og samtale omkring et originalt og fascinerende kvinneliv!